Inger: Man har vedtatt at jorda er flat, og dersom jeg er en sann demokrat, så slutter jeg lojalt opp om dét?
Mulig. Meget mulig at jeg gjør. Men det spiller ingen rolle. Jorda blir ikke flatere av at jeg holder kjeft. Realismen i arbeidsmiljøloven blir heller ikke større av det – selv om det sikkert hadde vært mer demokratisk å si at loven er flott og håndterbar.
Men det er jo tulleball. Små kommuner med begrensede ressurser vil aldri kunne overholde loven. Et par sykefravær er alt som skal til for at et sykehjem blir kaos – med mindre de friske stepper inn og tar et ekstra tak. Sånn er det bare.
Hva er det så som er så galt med at en privat aktør handler på samme vis?
Men kommuner som bryter loven må selvsagt også settes på plass.
Hvordan har du tenkt at slik irettesettelse skulle skje? Faktum er jo at om en kommune tar pengene sine og kaster dem ut vinduet, så trår staten til med ekstrabevilgninger. Skal vi ha noe fart i sakene, må vi være villige til å sette rådmenn som bryter loven i fengsel. Vi må ønske å fjerne etatsjefer med et tvilsomt sinnelag mht. loven. Vi må behandle urealistisk offentlig budsjettering som bedrageri.
En liten anekdote: Min hjemkommune fikk så ørene flagret av kontrollutvalget. Det var møkk og udugelighet opp og i mente – godt parret med likegyldighet.
Som seg hør og bør skal kontrollutvalgets rapport behandles i kommunestyret. Standardformuleringen til vedtak er da: «Kommunestyret tar kontrollutvalgets rapport til etterretning»
Da gikk den mangeårige SP-ordføreren på talestolen: «Æg lika ikkje heilt dettane ætterretning. Kan vi ikke heiller sei at ‘Kommunestyret tar kontrollutvaltes rapport til underretning’?»
Med andre ord: Vi har fått beskjed om at vi bryter loven, men vi har ikke til hensikt å love bot og bedring.